Renessansen, som betyr gjenfødelse, er et begrep for en tidsperiode, og en retning innenfor kunst og arkitektur i Vest- Europa som oppstod i Italia.
Over 150 år etter at renessansestilen startet i Italia, kom denne stilen til Norge. Fra "svartedauden" midt på 1300-tallet og i ca. to hundre år framover ble det ikke bygget noe særlig i Norge. Da Christian 4. i begynnelsen på 1600-tallet så smått tok til å bygge i renessansestil, hadde de fleste i Sør-Europa allerede startet på barokkstilen.
Renessansestilen ble omformet i Nederland og Danmark før den kom til Norge. I disse landene møtte stilen en sterk gotisk tradisjon. De enkle og avklaredte formene i den italienske renessansestilen smelter mer sammen i Norden. Men symmetrien får innpass. Både i planer og fasader ble kvadratet og rutenettet benyttet. F.eks. skulle nå husene på prestegårdene plasseres slik at de dannet et firkantet tun.
Byggeskikk
Nye stuetyper i renessansetiden
En av de virkelig store endringene i bolighusets historie var overgangen fra årestuer med ljore i taket til stuer med pipe og peis eller jernovn. Dette foregikk blant vanlige folk på 1600- og 1700-tallet. I stedet for det dagslyset ljoren hadde gitt, begynte folk å sette inn vinduer. Glasset var kostbart på denne tiden fordi det måtte importeres, så derfor besto vinduene av bare noen små glassruter. Belysningsmessig var de første peisestuene med vinduer ikke noe særlig framskritt.
Samtidig med innføringen av peis eller jernovn ble møbleringen forandret. I de husene hvor kjøkkenet ble skilt ut som eget rom, ble det mulig med en friere møblering i stua, og de veggfaste møblene ble gradvis skiftet ut med "løse" møbler. Differensieringen mellom stue og kjøkken ble mest brukt i byene, og de distriktene som var mest åpne for impulser fra utlandet. På samme tidspunkt begynte en å male rommene innvendig. Med innføring av pipeildsted ble det dessuten mulig å bygge hus i to fulle etasjer.
Renessansens fremvekst
Folk flyttet inn til byene, med dette kom økt handel. Handelen ble større, og makten til handelsmenn fulgte etter. Dette gjorde at kirkens makt ble svekket.
Handelsmennene organiserte byene på en helt annen måte en kirken. Det som før var inndelte grenser ble fjernet og dette førte til økt frihet for menneskene.
Samfunnstrukturen ble helt endret. Før var adelen på topp, men etter handelsstanden tok over fikk flere mennesker innflytelse. Denne situasjonen førte til at menneske ikke lenger ble sett på som en ubetydelig del av samfunnet, men at det heller ble fokus på hvert enkel individ.
Kunnskapsnivået på handelsmenn økte i og med at de måtte kunne lese, regne og skrive. Dette bidro til en positiv effekt på det generelle samfunnet.
Renessansen oppsto først og fremst i Italia, byen Firenze. Men Roma ble etterhvert den førende byen
Boktrykkerkunsten
Allerede midt på 1400-tallet hadde tyskeren Johann Gutenberg funnet opp boktrykkerkunsten. I 1450-årene ble de første bøkene trykt, og det innleder en medierevolusjon. Nå ble det mulig å spre et stort antall skrifter til et lesende publikum i mange land. Mange meninger og tanker kunne brytes mot hverandre i offentlighet. Gjennom trykte skrifter kunne etter hvert både enkeltmennesker, interessegrupper og politiske grupper gjøre sine synspunkter gjeldene i samfunnsdebatten. I begynnelsen var det få som hadde tilgang til de trykte skriftene. Men trykkeriene ble selve motoren i det moderne samfunnet. Boktrykkerkunsten var i den tiden, like stor som datarevolusjonen i våre dager.
Renessansen i Norge
Renessansen, som betyr gjenfødelse, er et begrep for en tidsperiode, og en retning innenfor kunst og arkitektur i Vest- Europa som oppstod i Italia.
Over 150 år etter at renessansestilen startet i Italia, kom denne stilen til Norge. Fra "svartedauden" midt på 1300-tallet og i ca. to hundre år framover ble det ikke bygget noe særlig i Norge. Da Christian 4. i begynnelsen på 1600-tallet så smått tok til å bygge i renessansestil, hadde de fleste i Sør-Europa allerede startet på barokkstilen.
Renessansestilen ble omformet i Nederland og Danmark før den kom til Norge. I disse landene møtte stilen en sterk gotisk tradisjon. De enkle og avklaredte formene i den italienske renessansestilen smelter mer sammen i Norden. Men symmetrien får innpass. Både i planer og fasader ble kvadratet og rutenettet benyttet. F.eks. skulle nå husene på prestegårdene plasseres slik at de dannet et firkantet tun.
Byggeskikk
Nye stuetyper i renessansetiden
En av de virkelig store endringene i bolighusets historie var overgangen fra årestuer med ljore i taket til stuer med pipe og peis eller jernovn. Dette foregikk blant vanlige folk på 1600- og 1700-tallet. I stedet for det dagslyset ljoren hadde gitt, begynte folk å sette inn vinduer. Glasset var kostbart på denne tiden fordi det måtte importeres, så derfor besto vinduene av bare noen små glassruter. Belysningsmessig var de første peisestuene med vinduer ikke noe særlig framskritt.
Samtidig med innføringen av peis eller jernovn ble møbleringen forandret. I de husene hvor kjøkkenet ble skilt ut som eget rom, ble det mulig med en friere møblering i stua, og de veggfaste møblene ble gradvis skiftet ut med "løse" møbler. Differensieringen mellom stue og kjøkken ble mest brukt i byene, og de distriktene som var mest åpne for impulser fra utlandet. På samme tidspunkt begynte en å male rommene innvendig. Med innføring av pipeildsted ble det dessuten mulig å bygge hus i to fulle etasjer.
Renessansens fremvekst
Folk flyttet inn til byene, med dette kom økt handel. Handelen ble større, og makten til handelsmenn fulgte etter. Dette gjorde at kirkens makt ble svekket.
Handelsmennene organiserte byene på en helt annen måte en kirken. Det som før var inndelte grenser ble fjernet og dette førte til økt frihet for menneskene.
Samfunnstrukturen ble helt endret. Før var adelen på topp, men etter handelsstanden tok over fikk flere mennesker innflytelse. Denne situasjonen førte til at menneske ikke lenger ble sett på som en ubetydelig del av samfunnet, men at det heller ble fokus på hvert enkel individ.
Kunnskapsnivået på handelsmenn økte i og med at de måtte kunne lese, regne og skrive. Dette bidro til en positiv effekt på det generelle samfunnet.
Renessansen oppsto først og fremst i Italia, byen Firenze. Men Roma ble etterhvert den førende byen
Boktrykkerkunsten
Allerede midt på 1400-tallet hadde tyskeren Johann Gutenberg funnet opp boktrykkerkunsten. I 1450-årene ble de første bøkene trykt, og det innleder en medierevolusjon. Nå ble det mulig å spre et stort antall skrifter til et lesende publikum i mange land. Mange meninger og tanker kunne brytes mot hverandre i offentlighet. Gjennom trykte skrifter kunne etter hvert både enkeltmennesker, interessegrupper og politiske grupper gjøre sine synspunkter gjeldene i samfunnsdebatten. I begynnelsen var det få som hadde tilgang til de trykte skriftene. Men trykkeriene ble selve motoren i det moderne samfunnet. Boktrykkerkunsten var i den tiden, like stor som datarevolusjonen i våre dager.Kilde:http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/renessansen/n_renessansen.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Renessansen